Seiten

Mittwoch, 28. Mai 2014

NO: Viktig å kunne i tysk - del 3 (analyse og kasus: Dativ)

VIKTIG Å KUNNE I TYSK  (3)
Nominativ og akkusativ har du allerede vært gjennom her.
I dag skal vi fokusere på dativ.
Indirekte objekt i dativ er den handlingen indirekte blir rettet mot. For å finne indirekte objekt er det greit å spørre: Til eller for hvem?
Hun ga gutten en ball. Til hvem? Svar: gutten. Gutten er dativobjekt, eller indirekte objekt, som vi også kaller det.
Hvis det er to objekt i en setning, er det en grei regel at tingen står i akkusativ, og personen i dativ.

Verb som uttrykker at noe blir gitt eller sagt har ofte både direkte og indirekte objekt (mottager av saken eller budskapet):

geben                   gi
reichen                 overrekke
bringen                 bringe
anbieten               tilby
gönnen                 unne
leihen                   leie ut, låne bort
liefern                   levere
schicken              sende
zufügen                tilføye

sagen                  si
befehlen              befale
empfehlen           anbefale
klagen                 klage
melden                melde
berichten             rapportere
schreiben            skrive
verbieten             forby
versprechen        love
zeigen                  vise
verbergen           skjule

Også verb som betyr det motsatte av "å gi", nemlig "å ta fra", tillater både direkte og indirekte objekt:

nehmen              ta
rauben                frarøve
stehlen               stjele
verweigern         nekte
entziehen           unndra

Se utfyllende liste med eksempelsetninger på tysk her (s. 3)

Analyse     
S/N     V    IO/D    DO/A
Sie    gibt   ihm    einen Computer.
Vi finner alltid verbet først. Så spør vi: hvem (hva) + verb (hvem ser). Svar: subjektet (sie). For å finne det direkte objektet spør vi: hva (hvem) + verb + subjekt (hva gir hun). Svar: objektet (einen Computer). Så sør vi TIL hvem gir hun datamaskinen (verb + subjekt + objekt)? Svar han: indirekte objekt.

Det finnes noen få verb som må ha dativ / står med direkte objekt i dativ.

Noen viktige verb med dativobjekt
begegnen  - møte Ich begegne ihm jeden Tag
danken  - takke Ich dankte ihm für seine Hilfe.
gefallen  - like  Das Mädchen gefällt mir. (Den som liker noe står i dativ)
gehören  - tilhøre Der Wagen gehört mir. (Den som eier noe står i dativ)
glauben  - tro  Glaubst du mir nicht?
gratulieren  - gratulere Ich gratuliere dir
helfen  - hjelpe  Er hat ihr geholfen,
schmecken  - smake Danke, es schmeckt mir gut


I tillegg har vi på tysk preposisjoner som styrer /som får bestemte kasus etter seg.
Dativpreposisjoner:
aus  - av, ut av, ut fra, fra
Wir stiegen aus dem Bus. Ich trinke aus der Flasche. Ich komme aus Oslo.
bei  - hos, ved 
Er wohnt nicht bei mir. Der Lehrer wohnt bei der Schule.
mit  - med 
Sie ist mit ihrer Schwester in die Stadt gegangen
nach  - etter, til 
Er kam nach einem Monat zurück. Wir reisen morgen nach Deutschland.
seit  - siden, i 
Ich wohne seit vier Jahren in Essen. (og bor her fremdeles)
von  - fra, av, om 
Gestern bin ich von Berlin gekommen. Hast du etwas von ihr gehört? Sie ist eine gute Freundin von mir.
zu  - til 
Wir gehen zu dem Bahnhof. Kommst du morgen zu mir?.

Setningsleddene med preposisjon kalles preposisjonsuttrykk (PU).
I svært mange setninger finner du et eller flere preposisjonsuttrykk (PU). 
Et PU består av en preposisjon og "noe bak". 
Ordene bak preposisjonen kan stå i forskjellige kasus. Preposisjonen avgjør kasus i preposisjonsuttrykket.

Noen preposisjoner skal enten ha akkusativ eller dativ etter seg. Disse kalles vekselpreposisjoner. Hovedregelen er er at preposisjonene får dativ når verbet uttrykker ro eller noe skjer innenfor et bestemt område: Ich sitze auf dem Tisch
Ved en bevegelse fra et sted til et annet får de akkusativ: Ich setze mich auf den Tisch.  
Her kan du lese mer om dette.



Slik ser artiklene ut i nominativ (grunnformen), akkusativ og dativ:
Ubestemt artikkel:
                   Hankjønn        Hunkjønn       Intetkjønn
Nominativ:      ein                 eine                      ein
Akkusativ:      einen             eine                      ein
Dativ              einem            einer                    einem

Bestemt artikkel:
                   Hankjønn        Hunkjønn    Intetkjønn            flertall
Nominativ:     der                 die                das                       die
Akkusativ:     den                die                das                       die
Dativ             dem               der                dem                      den (+ n på substantivet)

Eiendomsord:
                   Hankjønn     Hunkjønn    Intetkjønn             flertall
Nominativ:     mein            meine                   mein                meine
Akkusativ:     meinen        meine                   mein                meine
Dativ:            meinem       meiner                  meinem           meinen (+ n på substantivet)

Slik bøyer du personlig pronomen
        

Nominativ
Akkusativ
Dativ
1.person
ich
mich
mir (jeg, meg)
2.person
du
dich
dir (du, deg)
3.person
er
ihn
ihm (han, ham)
3.person
sie
sie
ihr (hun, henne)
3.person
es
es
ihm (det)



1.person
wir
uns
uns (vi, oss)
2.person
ihr
euch
euch (dere)
3.person
sie
sie
ihnen (de, dem)
3.person
Sie
Sie
Ihnen (de de) 


Aufgaben: Kragero1, Kragero2, Kragero3, Kragero4.
Sjekk også ut denne siden for flere regler og oppgaver.

Sonntag, 25. Mai 2014

NO: Viktig å kunne i tysk - del 2 (analyse og kasus: Nominativ og Akkusativ)

VIKTIG Å KUNNE I TYSK  (2):
Enkel analyse:
Subjektet i setningen kalles også (står som) nominativDette er grunnformen av artiklene: der/ein Mann - dieIeine Frau - das/ein Kind - die Kinder
Predikativet (Präd) er som oftest det samme som subjektet og står etter verbene sein (å være), werden (bli), heiβen (hete) og bleiben (forbli). 

Det direkte objektet er som oftest forskjellig fra subjektet og forteller hva/hvem handlingen retter seg mot, hva handlingen skaper, virker på eller går ut over.
(Spørsmål: hva + verb + subjekt). Det direkte objektet kalles også (står som) akkusativ
Det er hankjønnsformen som endrer seg (den Mann, einen Mann, meinen Wagen)
  
I tillegg har vi på tysk preposisjoner som styrer /som får bestemte kasus etter seg.

Akkusativpreposisjoner:
durch  - gjennom  Wir gehen durch den Park.
für  - for, til  Bist du für mich oder gegen mich?
gegen  - mot  Sie kämpfen gegen ihre Probleme.
ohne  - uten  Ich gehe nicht ohne dich.
um  - om, omkring, rundt  Wir gehen um den Weihnachtsbaum

Setningsleddene med preposisjon kalles preposisjonsuttrykk (PU).
I svært mange setninger finner du et eller flere preposisjonsuttrykk (PU). 
Et PU består av en preposisjon og "noe bak". 
Ordene bak preposisjonen kan stå i forskjellige kasus. Preposisjonen avgjør kasus i preposisjonsuttrykket.
Se på setningen:
S       V           PU
Wir gehen durch den Park. (Vi går gjennom parken.)
Først finner du verbal, subjekt, eventuelt direkte objekt (akkusativ) som beskrevet tidligere.
Så ser du om det er et preposisjonsuttrykk i setningen.

Setningsanalyse:
     S/N      V         DO/A
1) Sie     sieht    den Mann
Vi finner alltid verbet først. Så spør vi: hvem (hva) + verb (hvem ser). Svar: subjektet (sie). For å finne det direkte objektet spør vi: hvem (hva) + verb + subjekt (hvem ser hun). Svar: objektet (den Mann).

       S/N                    V               Präd
2) Der Mann wird/ist/bleibt (ein) Lehrer.
Vi finner alltid verbet først. Så spør vi: hvem (hva) + verb (hvem blir/ er). Svar: subjektet (der Mann). Predikativet (Präd) er som oftest det samme som subjektet og står etter verbene sein (å være), werden (bli), heiβen (hete) og bleiben (forbli).
Der Mann = Lehrer

      DO/A                  V       S/N          PU
3)Einen Computer kaufe   ich       für meinen Vater 
Vi finner alltid verbet først. Så spør vi: hvem (hva) + verb (hvem kjøper). Svar: subjektet (ich). For å finne det direkte objektet spør vi: hva (hvem) + verb + subjekt (hva kjøper jeg). Svar: objektet (einen Computer). Für meinen Vater er et preposisjonsuttrykk som innledes med preposisjonen für. Für er en akkusativpreposisjon, og det som står bak für står i akkusativ.

Slik ser artiklene ut i nominativ (grunnformen) og akkusativ:
Ubestemt artikkel:
                   Hankjønn        Hunkjønn       Intetkjønn
Nominativ:      ein                 eine                      ein
Akkusativ:      einen             eine                      ein

Bestemt artikkel:
                   Hankjønn        Hunkjønn    Intetkjønn            flertall
Nominativ:     der                 die                das                       die
Akkusativ:     den                die                das                       die

Eiendomsord:
                   Hankjønn     Hunkjønn    Intetkjønn             flertall
Nominativ:     mein            meine                   mein                meine
Akkusativ:     meinen        meine                   mein                meine

Kein - ikke noe(n) bøyes som mein. Merk forskjellen: nichts - ingenting


Slik bøyer du personlig pronomen
        

Nominativ
Akkusativ
1.person
ich
mich
2.person
du
dich
3.person
er
ihn
3.person
sie
sie
3.person
es
es


1.person
wir
uns
2.person
ihr
euch
3.person
sie
sie
3.person
Sie
Sie



Aufgaben und: Kragero1, Kragero2, Kragero3, Kragero4, Kragero5.. 















NO: Viktig å kunne i tysk - del 1 (kort oversikt: grunnleggende grammatikk)

VIKTIG Å KUNNE I TYSK  (1):

·        Tysk har 3 kjønn. Kjønnet må pugges! Substantivet skrives med stor forbokstav!
·        Bestemt artikkel (en bestemt person/ting "mannen"): der/die/das – die (flertall)
·        Ubestemt artikkel (en/et eller annet "en mann"):   ein/eine/ein

·       Personlig pronomen kan erstatte substantiv
Der Mann            die Frau               das Kind              die Freunde
Der Hund             die Katze              das Auto              die Männer
Der Tisch             die Hose               das Pferd             Per und Pål
Er                             sie                        es                         sie

·        Analyse er helt nødvendig på tysk! Dette pga KASUS.
Subjekt=Nominativ, Objekt=Akkusativ, Indirekte objekt=Dativ, Eiendom=Genitiv

SU/NOM    V       OBJ/AKK            SU V             IO/DAT         OBJ/AKK
Der Mann   sieht dich                      Ich gebe         dir                  das Buch
Sie              liebt   den Mann            Sie gibt          dem Mann     den Mantel
Sie              hören die Frau               Sie erzählen  der Frau         die Wahrheit
Ich              kaufe den Mantel           Ich kaufe       ihm                den Mantel


·        Preposisjoner som styrer akkusativ
Durch, für, gegen, ohne, um  
·        Preposisjoner som styrer dativ
Aus, bei, mit, nach, seit, von, zu
(mer om dette senere)

·        Eiendomsord/determinativ (bøyes som den ubestemte artikkelen)
Ich              -        mein
Du              -        dein
Er               -        sein
Sie              -        ihr
Es               -        sein
Wir             -        unser
Ihr              -         euer
Sie/sie         -        ihr

maskulin = der Mann / der Tisch / der Hund = er = determinativ = sein
feminin = die Frau / die Lampe / die Katze = sie = determinativ= ihr
neutral = das Kind / das Bett / das Pferd = es = determinativ= sein

·        Verb bøyes etter kjønn og tall. Verb er alle språks byggesteiner og det er viktig å kunne å bøye verbene korrekt.

Personendinger:
Ich              -e
Du              -st
Er               -t
Sie              -t
Es               -t
---------------------
Wir             -en
Ihr               -t
Sie/sie        -en

Infinitiv ender på –en (wohnen, machen, hören, baden, arbeiten, lesen, fahren)
Ved å fjerne –en kommer stammen av verbet frem: wohn-, mach-, hör, bad- etc.
Til denne stammen legger man personendingene for å bøye et verb, altså:

Ich              wohne
Du              wohnst
Er               wohnt
Sie              wohnt
Es               wohnt
---------------------
Wir             wohnen
Ihr               wohnt
Sie/sie        wohnen

Nå kan du bøye de fleste tyske verb :-)
Da er det på tide  at du lærer deg noen ekstraregler:
                   1) Verbene haben, sein og werden
         2) Verb der stammen ender på –d (baden), -t (arbeiten)
eller konsonantlyd + n (regnen, rechnen)
                   3) Modale hjelpeverb og wissen
                   4)    Sterke verb
1)   
 sein
haben
werden
ich bin
ich habe
ich werde
du bist 
du hast
du wirst
er ist
er hat
er wird
sie ist
sie hat
sie wird
es ist
es hat
es wird
wir  sind
wir haben
wir werden
ihr seid
ihr habt
ihr werdet
sie sind
sie haben
sie werden
Sie sind
Sie haben
Sie werden

2) 
 baden
arbeiten
ich bade
ich arbeite
du badest 
du arbeitest
er badet
er arbeitet
sie badet
sie arbeitet
es badet
es arbeitet
wir baden
wir arbeiten
ihr badet
ihr arbeitet
sie baden
sie arbeiten
Sie baden
Sie arbeiten
      

3)     
dürfen
können
mögen
müssen
ich darf
ich kann
ich mag
ich muss
du darfst
du kannst
du magst
du musst
er darf
er kann
er mag
er muss
sie darf
sie kann
sie mag
sie muss
es darf
es kann
es mag
Es muss
wir dürfen
wir können
wir mögen
wir müssen
ihr dürft
ihr könnt
ihr mögt
ihr müsst
sie dürfen
sie können
sie mögen
sie müssen
Sie dürfen
Sie können
Sie mögen
Sie müssen

sollen
wollen
wissen
ich soll
ich will
ich weiß
du sollst
du willst
du weißt
er soll
er will
er weiß
sie soll
sie will
sie weiß
es soll
es will 
es weiß
wir sollen
wir wollen
wir wissen
ihr sollt
ihr wollt
ihr wisst
sie sollen
sie wollen
sie wissen
Sie sollen
Sie wollen
Sie wissen 
dürfen = få lov til
können = kunne, være i stand til
mögen = like
müssen = måtte (tvang, påbud)
sollen = skulle (påbud), burde
wollen = ville (egen vilje)
NB: wissen (vite) er ikke et modalt hjelpeverb, men bøyes som disse.

Modale hjelpeverb står ofte sammen med en infinitiv av et annet verb. I en helsetning står denne infinitiven sist i setningen. Mer om dette senere
  
4) 

fahren
laufen
sehen
essen
nehmen
geben NB
ich
fahre
laufe
sehe
esse
nehme
gebe
du
fährst
läufst
siehst
isst
nimmst
gibst
er, sie, es
fährt
läuft
sieht
isst
nimmt
gibt
wir
fahren
laufen
sehen
essen
nehmen
geben
ihr
fahrt
lauft
seht
esst
nehmt
gebt
sie/Sie
fahren
laufen
sehen
essen
nehmen
geben
Sterke verb som har eller e i stammen, kan forandre vokal i 2. (du) og 3. (er, sie, es) person entall:
a → ä            kort  e → i              lang  e → ie